Norwegian post: Bli med på å starte en organisasjon!


Jeg og noen flere er nå i gang med å starte en organisasjon som kommer til å mene at oljefondet burde brukes på:

1. Bistand. Støtte til utdanning, støtte til utbygging av infrastruktur, støtte til vaksinering, støtte til modernisering av jordbruket, mikrokreditt, helsebistand, ++. Ved å gi penger til de formene for bistand som vi vet virker og som allerede har gitt gode resultater, men som trenger mer støtte for å kunne skaleres opp, tror vi at vi kan utrette en positiv forskjell for verdens fattige.

2. Bekjempning av klimaendringene. Vi tror at den mest kostnadseffektive måten å gjøre dette på er å finansiere forskning på fornybar energi, miljøvennlig teknologi og noen av de mer kreative forslagene til å bekjempe global oppvarming.

3. Forskning. Ved å finansiere forskning på de teknologiene som vil drive den teknologiske veksten i fremtiden kan vi gi verden en gave som menneskeheten vil ha glede av for all fremtid.

Kontakt meg på tor.barstad@hotmail.com eller 95 82 26 52 hvis du er interessert i å ta del i dette, eller lurer på noe.

Den 18. mars kommer vi til å ha et møte i Oslo hvor vi vil presentere planene våre for å få dette til å bli en skikkelig organisasjon som får mange medlemmer og når ut i media, høre hva slags tanker andre har, samt starte arbeidet med å starte opp organisasjonen. Hvis du er interessert i å komme så er det bare å ta kontakt.

Tid: Torsdag den 18. mars klokken 19:00.
Sted: Rikshospitalet. Vi møtes på rikshospitalet trikkestopp, slik at det blir lett å finne frem. Møtelokalet er ikke langt unna. Hvis du kommer sent kan du ringe 99 700 220, så kan Petter forklare veien (evnt. hente deg).

Vi håper du kan komme!

I teksten under forklarer jeg mer utdypende hvorfor vi mener det vi mener:

Forestill deg at du ikke tilhører noen nasjon, men er et romvesen som betrakter verdenssamfunnet utenfra. Forestill deg videre at du er i besittelse av oljefondet, og at oppgaven din er å forvalte det til det beste for menneskeheten. Hva ville du brukt det på? Folk svarer forskjellig på dette spørsmålet, men ingen sier at de ville brukt det på å finansiere fremtidige pensjoner i et av verdens aller rikeste land.

Vi ønsker at Norge skal gjøre det moralsk riktige; nemlig å bruke oljefondet til det beste for verdenssamfunnet. Bruken av oljepenger er nå ekstra høy for å hindre arbeidsløshet i forbindelse med finanskrisen, men til vanlig utgjør oljepengene om lag en tiendedel av statsbudsjettet og en tjuendedel av fastlands-økonomien. Oljefondet gjør såklart at økonomien vår er bedre enn den ellers ville vært, men det er vårt eget arbeid som gjør oss rike. Selv uten oljepengene ville vi vært minst like rike som andre Vest-Europeiske land.

Grafen viser det prisnivåjustert BNP per innbygger i Norge, de landene det er naturlig å sammenligne oss selv med og i verden som helhet. Trykk på bildet for å forstørre.

Siden 1990 har det offtentlige forbruket økt med 49 prosent per person, og det private forbruket har økt med 67 prosent per person. Alt tyder på at økonomien vår kommer til å fortsette å vokse med om lag 2-3 prosent i året. Hvis vi gradvis reduserer bruken av oljepenger trenger ikke reduksjonen i oljepenger å være større enn veksten i økonomien. Med andre ord: Vi behøver ikke å bli mindre rike hvis vi gir bort oljefondet. Alt vi trenger er å redusere veksten i forbruket for en begrenset tidsperiode! Dette er ikke bare noe vi i [navnet på organisasjonen vår] hevder, men et syn som deles av mange annerkjente økonomer. Vi synes det bør understrekes at mesteparten av oljepengene ikke brukes med en gang, men lagres på fond. Mesteparten av oljefondet kan altså gis bort uten at vi påvirker økonomien i det hele tatt.

Grafen viser veksten i det norske forbruket per innbygger mellom 1990 og 2008. Den blåe linjen viser veksten i det private forbruket, mens den røde viser veksten i det offentlige. Trykk for å forstørre.

Men trenger vi ikke oljefondet til å dekke fremtidige pensjoner? Vel, hvis det hadde vært tilfellet hadde resten av Vest-Europa hatt en dyster fremtid i møte. Alle vestlige land står nemlig ovenfor en eldrebølge, men svært få har oljefond. Også uten oljepenger ville Norge vært bedre rustet til å møte eldrebølgen enn resten av Europa. Selv da hadde vi nemlig vært rikere per person, og det ser ut til at andelen eldre i fremtiden kommer til å være mindre i Norge enn i de fleste andre landene vi pleier å sammenligne oss med. Dessuten har vi ingen gjeld.

Nå brukes om lag hver tiende krone av verdiskapningen på alderspensjoner og uførepensjoner i uføretrygden. I 2050 vil denne andelen ha økt til hver femte krone. Men samtidig sier selv svært konservative annslag at fastlands-BNP per innbygger kommer til å dobles! Dette betyr at selv om vi bruker mer penger, til og med en større andel av økonomien, på pensjoner, så vil vi ha veldig mye mer penger til å bruke på andre ting også, fordi vi blir så mye rikere. Dette gjelder uansett om vi beholder oljefondet for oss selv eller ikke, da oljefondet på sikt kommer til å utgjøre en enda mindre andel av norsk økonomi enn det gjør nå.

Tenk deg at et lite barn er i ferd med å dø, og at ingen vil redde ungen om ikke du gjør det. Ville du reddet barnet om det kostet deg 5000 kroner (eller et beløp i denne størrelsesordenen)? Det er ikke en bare en tenkt situasjon, men et dilemma vi står ovenfor hver eneste dag i virkerligheten. Samtidig med at vi i Norge krangler om hvorvidt vi skal bruke oljeformuen på oss selv nå eller oss selv i fremtiden dør det millioner av barn av årsaker som kan forebygges med beskjedne pengebeløp. Helsebistand har allerede reddet millioner på millioner av menneskeliv – noe som er en av de viktigste årsakene til at barnedødeligheten i verden er mye lavere nå enn det den var før. Men fortsatt er det millioner av barn som hvert år ikke får lov å leve videre fordi ingen betaler for vaksinene, det rene vannet eller den medisinske behandlingen som skal til for å redde dem.

Men bistand handler om mye mer enn å ”bare” redde liv. Det handler om å bekjempe fattigdom og gi folk bedre liv. Vi har aldri hevdet at bistand alene er nok til å løfte de fattige landene opp av fattigdom, men ved å støtte utdanning, modernisering av jordbruket, mikrokreditt, utbygging av helsetilbud, infrastruktur, og andre utviklingsvennlige formål kan vi bidra i riktig rettning. Mye av bistanden som har blitt gitt gjennom tidene har vært misslykket, men mye har også vært velykket og gitt imponerende resultater. Vi må gi langt mer penger til former som vi vet at bidrar til å redusere fattigdom og øke levestandard, og allerede har gitt imponerende resultater, men som trenger mer støtte for å kunne skaleres opp. Hvor mye vi kan utrette hvis vi gjør dette er så klart vanskelig å slå fast med nøyaktighet, men det kan slås fast med ganske stor sikkerhet at vi ved hjelp av kun en tredjedel av oljefondets nåværende verdi og fremtidige inntekter vil kunne hjelpe et antall barn tilsvarende flere ganger Norges befolking fra å dø av fattigdom, og et antall mennesker tilsvarende flere ganger Norges befolkning til å øke jordbruksproduksjonen sin, få utdanning, ta mikrolån, få tilgang på rent vann, og på andre måten få høyere levestandard og øke mulighetene sine til å løfte seg ut av fattigdom. La meg gjenta det. Det kan slås fast med ganske stor sikkerhet at vi ved hjelp av kun en tredjedel av oljefondets nåværende verdi og fremtidige inntekter vil kunne hjelpe et antall barn tilsvarende flere ganger Norges befolking fra å dø av fattigdom, og et antall mennesker tilsvarende flere ganger Norges befolkning til å øke jordbruksproduksjonen sin, få utdanning, ta mikrolån, få tilgang på rent vann, og på andre måten få høyere levestandard og øke mulighetene sine til å løfte seg ut av fattigdom. Vi har selvfølgelig respekt for våre politiske motstandere, men la dette være klart: Det helt umulig å være for en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser, og samtidig mene at oljefondet bør brukes til å finansiere fremtidige pensjoner i et av verdens aller rikeste land fremfor å hjelpe de som trenger det aller mest.

Vi lever i en urettferdig verden hvor noen av oss blir født inn i rikdom, mens andre blir født inn i fattigdom. Det går ikke ann å være for en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser, og samtidig mene at oljefondet bør brukes til å finansiere fremtidige pensjoner i et av aller verdens rikeste land fremfor å hjelpe verdens fattige.

Både The world factbook som utgis årlig av CIA, IMF og Verdensbanken har laget lister hvor de rangerer verdens land etter prisnivåjustert BNP per innbygger (målestokken økonomer bruker for å avgjøre hvor rikt et land er). På CIA sin liste kom vi i 2008 vi på 5.-plass, på IMF sin liste ble vi plassert på 3.-plass og på Verdensbankens sin liste havnet vi på 2.-plass. Kun små oljestater (Qatar med sine 500 000 innbyggere) og små land med mange som arbeider der uten å bo der, og på den måten øker BNP per innbygger (Luxembourg), samt ministater (som Lichtenstein) kommer over oss på listen. Hvis du ikke er for å fordele mellom et av verdens aller rikeste land og de fattigste landene – hvem er du da for å fordele mellom?

Svært mange er bekymret for konsekvensene klimaendringene kan få for menneskeheten og for naturen vår. Det er vi også. Men selv om oljefondet er stort, er det ikke på langt nært stort nok til å løse klimaproblemet (spesielt ikke når det bare er snakk om å sette av en brøkdel av oljefondet til dette formålet). Derfor må vi bruke pengene der vi kan utrette mest per krone. Vi mener all tilgjengelig informasjon tyder på at vi kan utrette mest ved å finansiere relevant forskning. Det mener også kvalifiserte økonomer som har laget rangerte lister over de mest kostnadseffektive tiltakene mot global oppvarming. Vi er ikke i tvil om at penger fra oljefondet vil kunne ha betydning i kampen mot klimaendringene. Hvis det var verden som helhet som bestemte hva oljefondet skulle brukes på hadde det nok blitt ansett som viktigere å bekjempe klimaendringene enn å gi penger til norske pensjonister som vil få dekket pensjonene sine uansett.

Vi er ikke i tvil om at livet var verdt å leve også i gamledager, men ting var vanskeligere da. Hvis vi ser oss noen hundre år tilbake var levestandaren selv i de rikeste landene i verden mye lavere enn den er i de landene som i dag er fattigst. Det samme tror vi at fremtidige generasjoner vi kunne si når de ser tilbake på år 2010. Ny teknologi har både positive og negative sider, men alt i alt er det ekstremt positivt. Det er forskning som kan løse miljø- or ressursproblemene vi står ovenfor. Det er forskning som vil drive menneskeheten til stadig nye høyder. Og det er forskning som vil gjøre det mulig for oss å gjøre verden til et langt lykkeligere sted enn den er i dag. Hvis folk for 200 år siden hadde sett hvordan verden så ut nå hadde de nok blitt forbløffet over hvor mange ting som har blitt gjort mulig med ny teknologi. De var såklart klar over at teknologien ble stadig bedre, men flertallet undervurderte nok ganske grovt hvor mye forskningen ville utrette. Vi ser ikke bort ifra at det samme kan være tilfellet for oss som lever i dag når vi forestiller oss fremtiden.

Teknologiske fremskritt har allerede doblet forventet levealder. Vil vi en gang kunne kurere alderdom?

Men hvor fort vitenskapen gjør fremgang avhenger av hvor mye det forskes. Vi er glade for at norske forskere allerede bidrar, men vi er overbeviste om at Norge kan utrette veldig mye mer for vitenskapen enn vi gjør allerede gjør om vi i tillegg bruker oljepenger til å finansiere forskning i utlandet. Denne måten å fremme forskning på er på ingen måte ny. For eksempel viser Kavli-fondets arbeid tydelig at man kan få til mer forskning hvis man betaler for det. Det vi ser for oss er å bruke mye av den samme modellen som de gjør, bare på en mye større skala. I mange land i Asia er det mange flinke hoder, men selv om en del forskning blir gjort kan du fortsatt finne de beste universitetene og den beste forskningen i Europa og Norda-Amerika. Ved å finansiere mer forskning og oppgradering av asiatiske universiteter er vi overbeviste om at det vil kunne bidra til mange vitenskapelige gjennombrudd. Vi sier ikke dette fordi vi mener at pengene nødvendigvis bør gå til Asia. Også i resten av verden finnes mange universiteter som kan gjøre flere vitenskapelige fremskritt hvis de får mer penger til forskning. Grunnen til at vi syntes dette var verdt å nevne er for å understreke at det utvilsomt finnes nok av kloke hoder. Hvor mye god forskning som blir gjort har såklart mye å gjøre med flinke forskere, men hvor mye penger som brukes på forskning er også fullstendig avgjørende. En mulighet er såklart å bruke alle oljepengene til å finansiere norske pensjoner i noen tiår. Men vi synes det er en bedre ide å bruke pengene på forskning, og på den måten gi verden en gave som menneskeheten vil ha glede av for all fremtid.

Ved å finansiere forskning kan vi gi menneskeheten økt kunnskap om hvordan vi kan øke levestandaren vår, og muligheten til å nå stadig nye høyder. Dette er en gave som menneskeheten vil ha glede av for all fremtid.

Dette er de tre formålene vi foreslår å bruke oljepengene på. Vi mener ikke nødvendigvis at pengene burde fordeles likt mellom formålene. Det viktigste er at vi får gjort mest godt per krone. Noen tror at dette er en nytteløs sak. Men vi opplever at mange av de vi snakker med synes det er urettferdig at vi har så mye mens andre har så lite, og synes vi bør gjøre det som er moralsk riktig: Nemlig å bruke oljepengene til å hjelpe de som trenger det aller mest, og til å løse utfordringer som er viktige for hele menneskeheten.

“Never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world. Indeed, it is the only thing that ever has.”

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: